For å huske et sted til senere prøver jeg å finne deler av kroppen som passer med deler av rommet. Vi har ofte noe felles, rommet og jeg.

Noen ganger gjør jeg det på avstand, sånn som nå. Fra stolen jeg sitter i ser jeg at øverste del av vinduskarmen er like lang som underarmen min hvis jeg vrir overkroppen min mot høyre, løfter armen opp med 09 graders vinkel i albuen og holder den vannrett foran øynene mine akkuratt der hvor vinduskarmen ellers synes.

Det ble en liten monolog gitt, jeg snakker ofte mye når jeg blir litt nervøs. Nå er det din tur. Hva har du til felles med rommet du befinner deg i?
Ta deg litt tid, prøv å finne et par likheter.

Hvis du memorerer disse bevegelsene kan du ta med deg rommet et annet sted. (Og trenger aldri mer et målebånd.)