Fra Facebook kommentarer:

Som barn var jeg der sammen med maaaange barn på juletrefest,det så vi fram til,tror det var Handelstand forening som holdt festen for barna,gøy var det i alle fall. Vedr.Apoteket : lukta,glemmer den aldri.Husker jeg syntes det var så rart å komme på det mye apoteket uten lukt,jeg trodde de juksa

Lukten husker jeg veldig godt, den glemmer man ikke. Hadde også bryllups fest der i 1975.

Når det gjalt møtelokale til Handelstandsforeningen var det ikke bar der, men hvert medlem hadde sitt skap hvor de kunne oppbevare sine private flasker.

Harstad Handelstand hadde årlige juletrefest i andre etasje. Var med på danseskolen som holdt til der, kanskje tidlig på 60-tallet. Husker de store fine stuene.

Er nok litt for lenge siden til at jeg husker luktene og hvordan det så ut annet enn at jeg mener det var 2 rom med bingo i første etasje og et stort rom i andre etasje. Lukta garantert røyk da det var lov å røyke inne på den tiden, men tror det bare gjaldt deler av bygget. 

I første etasje var det salg av kaffe og vafler. Jeg LURER på om det var på den tiden de "fancy" bingoskjermene kom så man kunne spille på de fremfor bonger, men det er så vagt. Ellers husker jeg dessverre ikke noe mer. Men om du søker opp Hanne Eileen Van Westenbrugge på Facebook så er hun en av de jeg lekte med der inne. Mener moren hennes var bingovertinne der. Jeg har ikke sett eller snakket med henne siden sikkert 80-tallet. Men kanskje hun husker noe mer og har mer å bidra med

Vi holdt også vårt bryllup der 1966

Vi hadde også vårt bryllup der i 1962.

Vi holdt bryllupet vårt i andre etasje der

Min oldefar Theodor Conradi kom i 1905 til Harstad som apoteker. Det ble en stor bedrift med mange ansatte. Conradis koleradråper som han utviklet hørte i mange år med til husapoteket alle burde ha. I 2.etasje bodde han i en stor og vakker leilighet fylt med kunst, husker store malerier, marmorbyster, skulpturer... Han døde i 1941, etter 36 års virke ved Harstad Apotek. Min oldemor bodde der til hun døde i 1952. Tror ingen har bodd der siden. For mer informasjon kan du ta kontakt.

Jeg har egentlig ikke noen historier knytta til gården, det er mer snakk om minner. Jeg er såpass gammel at jeg husker gården som apotek. Som liten gutt var det to ting som gjorde inntrykk: den intense lukta av apotek når man kom inn (moderne apotek lukter ingenting), og det enorme kassa-apparatet når vi skulle betale, duringa i maskineriet og skuffen med penger som spratt ut. Historia om apotekergården må vel også handle om hvordan noen klarte å ødelegge bygget ved å strippe det for all personlighet. Andre fulgte opp ødeleggelsen av dette nabolaget ved å rive en praktfull sveitservilla like ved og sette opp en brutal betongkloss på tomta og gjøre hagen om til parkeringsplass. Den samme betongbrutalismen blei plassert på øversida av apotekergården. I seinere tid har Thon- hotellet fullført raseringa av området ved å gjøre en av hovedgatene i byen, Strandgata, til en bakgård. Ja, det blei mye elendighet på en gang. Derfor avslutter jeg med et minne om at det på begynnelsen av 70-tallet blei arrangert jazzklubb i andre etasje i bygget. Cool!

Fra samtale med Randi:

Bertrand som var vaktmester bodde i øverste etasjen, i det første rommet til venstre når du kommer opp baktrappa der. Der var det et toalett, og et hybelkjøkken i det store rommet og to soverom.

Han Oscar (broren) sier at vi gikk inn på venstre sia av huset og opp en trapp, og inn derifra til bingoen, men jeg innbilte meg at vi også kunne gå ned og sitte nede. Det var tett med røyk, men det var ikke lov å røyke ved alle bordene. Oscar sa at det var stinn av røyk når det var festspillklubb der, det var det første man la merke til, en tåke av røyk. Den var i andre etasjen. Han kom inn fordi han hjalp vaktmesteren med å bære opp øl osv, så snek de seg inn fra leiligheten oppe senere. Jeg kom aldri inn på de festene, det var bare noen som hadde lov.

Bingotallene ble ropt opp i mikrofon, og foreldrene som var på jobb for å samle penger til barnas lag og foreninger løp rundt og sjekka bongene, eller stekte vafler og serverte, med syltetøy, rømme eller brunost, og kaffe. Bingo var kjempepopulært, det var jo ikke mye annet som skjedde i byen på den tia. Folk satt vel to og to tror jeg, på sånne respatex bord, og teipet fast bongene for å ha full oversikt.

Nå spiller kulturhuset en veldig stor rolle i byen. Men på den tia var alle med på festspillene, barneskolebarn kledde seg ut og ble kjørt rundt på lasteplan, det var som en 17.mai parade.

Det var også et utsalgssted for kunst laga av folk med psykisk utviklingshemning, Trastadsenteret? De ble sendt til et sted utafor byen, for å bo der, og lagde så mye bra kunst!

Jeg var der som liten jente og hjalp faren in med å male trappeoppgangen. Gul og grønn tror jeg. Det var et skille jeg måtte være nøye med, som skulle gå langs med trappa oppover, hvor den ene fargen skiftet til den andre.

Fra samtale med Gunnar som har sendt avisutklipp:

Apotekergården lå på en dominerende plass i byen, midt i sentrum, og gata stoppa omtrent der.

I 1894 stod huset klart i prangende prakt stod det i avisa!

Ja jeg har stekt masse vafler og solgte masse bingo bonger i min tid.

Fra samtale med Siri:

Jeg var der første gang som festspillvertinne for Erik Bye. Da var det festklubb der, og som 19 åring skulle jeg vise han stedet og hadde ansvar for at han fant fram og hygget seg. Det var masse folk og røyk. Etter baren hadde stengt husker jeg han spurte om ikke jeg kunne få tak i litt mer alkohol, snike meg inn der det stod. Jeg var veldig sjenert og syns det var litt ubehagelig. Det ble ikke noe mer alkohol. Neste gang jeg var der var sammen en venninne som ville ha meg med å spille Bingo. Vi måtte være så stille, jeg syns det ble for kjedelig! Det ble med én bong. Min mor giftet seg der. Det var staselig å bruke det lokalet til å gifte seg. Da satt de i andre etasjen, med langbord gjennom hele. Jeg har fortsatt sangene de sang i brylluppet, som folk hadde skrevet til dem.

Fra samtale med Eli, barnebarnet til apotekeren Conradi:

Jeg husker at vi gikk opp en trapp og til venstre rett inn i stuen. Jeg fikk sitte sammen med min bestemor her noen ganger. Hun var skremmende, vi hadde ikke et nært forhold. De var veldig anerkjente, huset var et av de mest ekslusive i byen, de var absolutt høy middelklasse. En gang var vi der på julaften, i den store stuen, der hadde de byster, skulpturer og store malerier. Bestefar var veldig interessert i kunst, han ville bli maler selv, men hadde ikke råd til utdannelsen. Han malte et stort maleri i Søvika kirke. Jeg var bare 10-12 år da vi flyttet fra Harstad, så jeg husker ikke så mye av det, men jeg husker at etter bestefar døde tok en annen apoteker over driften. Bentsen? Han ga meg alltid sånne Karoksin-drops hvis han var på jobb da jeg kom innom. Min bestemor ble boende, og var den siste som bodde i Apotekergården.