En gang lagde jeg et avtrykk av den tikkende ovnen i København, bare med kroppen min.
Dette avtrykket er lagret i kroppens minne siden da, litt som de kroppsmålene fra tidligere på reisen.
Noen ganger finner jeg tilbake til den samme posisjonen som avtrykket, uten ovnen såklart, men det føles allikevel som om den er der.

Jeg vil at du skal forestille deg at kroppen er en leirklump.
Hent frem den dype avslappa pusten som du startet reisen med.
Så fører du en del av kroppen i kontakt med noe i rommet. En overflate, et møbel, detaljer, det som fanger oppmerksomheten din.
Ta deg tid til å synke inn i og bli formet av overflaten du møter…

(å lukke øynene kan hjelpe)

…til du opplever at du har fått et avtrykk som har satt seg i kroppens minne.

.

.

.

Ta et par skritt vekk fra overflaten og besøk avtrykket igjen uten nærheten av det som ga avtrykket.
For å forsikre deg om at det nå sitter i deg.